Konnerudgruvene hadde sin spede begynnelse på 1600-tallet, da bøndene i området fremstilte verktøy ved hjelp av små hånddrevne smelteovner. Den egentlige gruvedriften ble igangsatt i 1731, da brødrene Cicignon fikk privilegium til å drive gruvedrift. Rettighetene ble overtatt av grev Wedel Jarlsberg i 1736, som bygget opp malmknuseri, smelteovn og vaskeri. Wedel Jarlsberg døde allerede i 1738, og grevens sønn tok over driften av gruvene.

Økonomiske sett var ikke Konnerudgruvene noen suksess for Wedel Jarlsberg. Et salgsfremstøt overfor Kong Fredrik den 5 i 1748 mislyktes og i 1778 ble verket auksjonert bort til gründeren Christen Hichmann. Den nye eieren var en svært aktiv mann, og foruten gruvedriften eide han også en mengde andre fabrikker. Investeringslysten tok fort overhånd, og etter tyngende gjeld og påfølgende konkurs i 1789 begikk Hichmann selvmord.

Etter Hichmann har gruvene hatt flere eiere, deriblant flere engelske og ett belgisk firma. Under 1. verdenskrig ble det drevet Sink fra gruvene, men denne virksomheten ble nedlagt i 1918. Etter en kort prøvedrift i 1940-årene lå området brakk fram til Stiftelsen Konnerudverket startet gjenoppbyggingen av anlegget i 1991.

Under Christen Hichmann storhetstid på Konnerud sysselsatte verket på det meste 376 mann. Gruvene fremstilte hovedsaklig malm for sølv-, bly- og kobberutvinning, men inneholdt også endel vismut, arsen og kobolt.